Sten Broman

March 1st, 2008 / Filed Under: Morsomt / 2 Comments

Sten Broman var for min generasjon hovedsaklig kjent som programleder i TV-programmet Musikfrågan Kontrapunkt. Han var kjent for sine selv-designede og fargerike dresser, sin framtredende dialekt og utstuderte frekkheter.

Han ble født i 1902 i Uppsala. Han var kompositør, musiker, dirigent, musikpedagog. musikkritiker og foreleser. Han var også kjent for å hate trekkspill. Visstnok skal han engang ha sagt “Dragspelet er djävulens instrument!” Han bibeholdt igjennom livet et nært forhold til Universitetet i Lund og studentaktivitetene der. Han døde i Lund i 1983.

Jeg har samlet noen sitater av Broman og deler gjerne med meg:

  • Fula fruntimmar är det djävligaste jag vet. Fula fruntimmer som spelar dragspel och tillika joddlar är en treenighet i djävlighet.
  • Det värsta man kan servera mig är isvatten. Vatten är giftigt. Det visste redan Jesus. Han förvandlade vatten till vin så fort han fick syn på det
  • Mänskligheten indelas i fyra kategorier: Banditer, lymlar, fähundar och idioter.
  • Sjötunga är en trivial “havets kanslist”, i tråkighet mätande sig enbart med kalkonen – “denna synnerligen ointressanta flygande kalvstek”.
  • Unge man! Papper använder jag bara på ett ställe på kroppen, och jag kan garantera att är ICKE i ansiktet.
  • Är man tillräckligt begåvad behöver man ingen motion.

Her er Sten Bromans omtale av det han kalte jazznegern Louis Armstrong da han spilte i Sverige i 1933:

“Vågar man säga att han ibland hade något aplikt över sig och ibland även påminde om en enligt våra begrepp sinnesrubbad person när han trutade med munnen eller spärrade upp den på vidaste gavlar och vrålade som ett hest djur från urskogen?

Som svenskene sier: “Klockrent!”

Sten Broman ble intervjuet i 1976 av Hagge Geigert og Sveriges Television har det intervjuet fritt tilgjengelig her:

Del 1
Del 2

2 Responses to “Sten Broman”

  1. hmmm…Sten Broman var konge og han kunne skremme vannet av deltagerne. Siden jeg husker han og han sluttet i Kontrapunkt allerede i 1980, mistenker jeg Krinken for å ha sendt repriser av disse programmene til langt mot slutten av 80′tallet. Noe mer interessert i klassisk musikk ble jeg dog ikke….

  2. Jeg adopterer sporenstreks “Är man tillräckligt begåvad behöver man ingen motion” som motto.

What's Your Take?